en pause

det ble for mye.

kanskje kommer jeg tilbake, her eller et annet sted.

det er 25 år siden, hvem skulle trodd

Det er sikkert femtiende gang jeg klager over heten i denne byen, og jeg burde skamme meg, vi syter vel ikke over varme, vi fra nord.

Det er to dager til jeg skal forsvinne fra dette, til jeg skal dyppe tærne i iskaldt hav og hvile hodet på skulderen din på ordentlig. Til du skal stryke meg nedover ryggen saktere enn ellers, til vi skal ligge med hverandre uten å være slitne og uten å tenke på at det er noe viktig som skjer i morgen, i overimorgen, i det hele tatt.

Jeg husker sommeren som is og føflekker og glovarm asfalt. I år er alt annerledes, jeg er voksen, jeg merker det, kanskje er jeg voksen for første gang, og jeg drømmer ikke om så mye lenger, jeg kan ikke bli skuffet lenger, jeg håper på en helt vanlig sommer, akkurat det, en norsk sommer, ikke mer.