alle som begynner på i kan rekke opp hånden

Etter å ha scrollet gjennom 763 bilder av stramme kropper, er jeg endelig klar for å ta tak. Nei, så klart er jeg ikke det, jeg ligger i sengen, jeg skal jobbe, men jobber ikke lenger, skriver i stedet ut tomme tankestrømmer i det store INTETnettet, og her møtes vi (kanskje?) igjen, i min lille hule av ord, rosa, blå, rosa, her kan jeg hvile og la være å ta tak, og kanskje dukker du opp her også, jeg hadde likt det, skjønner du. Det var leit for meg da du forsvant.

en pause

det ble for mye.

kanskje kommer jeg tilbake, her eller et annet sted.

det er 25 år siden, hvem skulle trodd

Det er sikkert femtiende gang jeg klager over heten i denne byen, og jeg burde skamme meg, vi syter vel ikke over varme, vi fra nord.

Det er to dager til jeg skal forsvinne fra dette, til jeg skal dyppe tærne i iskaldt hav og hvile hodet på skulderen din på ordentlig. Til du skal stryke meg nedover ryggen saktere enn ellers, til vi skal ligge med hverandre uten å være slitne og uten å tenke på at det er noe viktig som skjer i morgen, i overimorgen, i det hele tatt.

Jeg husker sommeren som is og føflekker og glovarm asfalt. I år er alt annerledes, jeg er voksen, jeg merker det, kanskje er jeg voksen for første gang, og jeg drømmer ikke om så mye lenger, jeg kan ikke bli skuffet lenger, jeg håper på en helt vanlig sommer, akkurat det, en norsk sommer, ikke mer.

komp

Du legger hånden mot hjertet mitt, og jeg tenker at dette egentlig er ganske romantisk. Men likevel. Først og fremst tar du meg på puppen.

Kanskje er det neste århundre svarene kommer

Hun sa at hun hadde dårlig selvbilde, og det må jo ha vært sant, jeg har aldri sett noen så enestående gjøre seg så liten for så tragiske menn som det hun gjorde. 

Kjærligheten forblir umulig, i alle fall om målet er å forstå den. Jeg blir jaget når jeg ikke lengter, legger meg ensom når jeg trenger noen, det er ingenting som heter rettferdighet i dette systemet, alle vil ha, men ikke gi, og jeg har, som hun, latt meg tråkke på av for mange idioter, en dag burde det være nok, men det er ingen som har lært meg dette, jeg vet ikke om noen vei ut, alle gjør vi de samme feilene, og alle fortsetter vi å lete -  frykten for at det ikke er noe der ute er tross alt større enn frykten for å bli skuffet nok en gang. 

hilser fra rom nr 354

Jeg bombarderer deg med meldinger, ikke fordi jeg egentlig bryr meg om deg eller vil at du skal svare, men fordi jeg ikke er redd for å bli såret lenger, jeg er ikke redd for å være 'for mye' lenger, jeg er ikke redd for tankene dine, kroppen din, stemmen din lenger, jeg tar den plassen jeg vil, jeg har vunnet.

Det var størst forskjell på oss i 2004, du var alt jeg ikke var, og jeg husker fortsatt tipsene du ga meg.

- skriv alltid spørsmål
- svar aldri om det ikke er spørsmål
- si at du er forelska
- pust tyngre når han står nærme deg
- smil og blunk mye
- tygg deg på leppa når han snakker
- se ham i øynene til det ikke går lenger

- kyss først