Du sender meg et fire år gammelt bilde og minner meg på at april er synonymt med kaos. Jeg forsøker å finne tilbake til følelsen, men den er borte. Jeg vil ikke, men ringer deg likevel, sier sorry, det går ikke, hopper ut i sola og omfavner ham som fortjener det.
Kjenner meg så ofte igjen i det du skriver
SvarSlett