mandag 24. november 2014

Under ozonlaget

Vi letter og forsvinner inn i mørket ved karlsvogna, under oss blinker røde lys i skogen, store lamper som skal hindre oss i å falle ned. Jeg er lykkelig nå, i en boks mellom universet og jordskorpen.

Jeg lener neseryggen mot ruten og blåser ut damp som fingeravtrykk, under meg blir lysene mindre og færre, en dame roper på te og jeg må rette opp seteryggen. Det varer aldri lenge nok.

Skulle ønske jeg var pilot.

2 kommentarer:

  1. Slik du beskriver det, merker jeg at jeg skulle ønske det samme

    SvarSlett
  2. Fly er fasinerende. og skumle. Kjenner alltid på masse forskjellige følelser når jeg svever der oppe.

    SvarSlett