torsdag 12. februar 2015

pink used to be a boys' color

Jeg tar frem gitaren for første gang på måneder, og plutselig er alt lett, melodien kommer av seg selv og jeg har lyst til å skrike, for jeg har savnet det sånn. Så sitter jeg alene i rommet og snakker med meg selv igjen, vil ringe noen og fortelle om dette, men faen heller, jeg høres ut som en narkis som har funnet jesus, følelsene mine gir assosiasjoner til musikkterapi og hesteklapp for jenter med anoreksi, og jeg kan ikke annet enn å bli sint og lei meg. Jeg går og lakker neglene i stedet.

2 kommentarer: