til forfatteren del 2

Jeg er utenfor min generasjon. Husker jeg sa det til en jente på en fest en gang, sa "jeg har aldri følt at jeg var barn av 90-tallet," og hun så på meg med rynkede panne og spurte hvorfor, og jeg sa "jeg var for ung for spice girls," og hun rynket seg videre og blikket hennes sa "hæ" og munnen hennes sa "det er jeg ikke enig i, jeg elsket spice girls, og du og jeg er jo født samme år," og da bekreftet hun det, sant, da sa hun det som det er, at jeg aldri har vært en del av det der, og det handler om mer enn spice girls, det handler om pokemon og harry potter, det handler om en masse referanser jeg ikke har, jeg vet ikke hvorfor, jeg ville jo, men jeg hang aldri helt med, og så sitter jeg her, da, leser bøker jeg liker, liker dem så godt, og så kommer de, referansene, pulp fiction, askildsen, hva som helst, og jeg er ikke med lenger, har kanskje sett filmen, hørt musikken, lest boka, men jeg skjønner ikke likevel, jeg er aldri med, og jeg hater forfatteren da, for 90-tallet var ikke mitt, forfatterens generasjon er ikke min, ingenting av dette tilhører meg, og hva er vitsen da, egentlig.