Det lukter lavendel i rommet, jeg fryser på tærne og har tatt på mørkelilla neglelakk. Jeg skulle sette meg ned for å skrive om alt som er annerledes nå, om frustrasjonen og gleden og frykten jeg har kjent i år, om da jeg falt i trappa og nesten brakk ryggen, om det du sa til meg i søvne, om brevene til ida og hjertet som slår i utakt når jeg svømmer. Men jeg har ikke ordene til det i dag, jeg har bare disse:
Det fantes ikke kontraster i livet for fire år siden. Nå er de overalt.
Klem.
SvarSlett