Kjære Ellen

Vi kranglet ikke, vi bare gled, som noen glir fra hverandre, gled vi synkront, vi lo i kor, sang i kor, gikk i takt, helt til du fikk nok og sluttet å ringe. 

Jeg vet ikke om du har glemt meg, men jeg sier det likevel. Det går bra. Det gjør ikke noe. 

Og ikke misforstå, dette handler ikke om tilgivelse, selvforherligelse eller godhet. Jeg er ikke spesielt raus, jeg bare liker deg. Det var det, egentlig. 

Det var verdt det.

Din venn.