Vi regnes våte blant nyttårsrakettene, men jeg har sluttet å bry meg. Hendene dine er kalde og harde, blikket er sløvt, vi er oss selv og samtidig alle andre nå, og klokka blir tolv uten at vi følger med. Jeg kysser deg forsiktig med blå lepper og hviler hodet mot brystkassen din. Det er dette jeg har drømt om, regn og raketter og leppene dine, ingen overraskelser, ingen kunstig glede, ingen smser fra venner som ikke kjenner meg, bare oss i virkeligheten.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fint ass!!
SvarSlett