Jeg låser meg inne på do igjen, jeg har blitt avhengig av disse pausene, musikken dunker i veggene, hjertet slår sakte. Jeg vil hjem, men det er ikke bedre der. Det er ingen steder å rømme, ingen å kysse, ingen å le med, og jeg lener hodet mot veggen i stedet. Hvorfor er dette så lett for alle andre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg tror ikke det er lett for alle andre heller, mange holder seg kanskje hjemme i det hele, andre er kanskje ute i musikken og skulle ønske de var det, eller at de turte å ta seg en pause på do de også.
SvarSlettDu skriver fint. Takk for at du deler.